Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 år, og flyttet inn hos min nåværende kjæreste. Vi har bodd sammen siden den gang, og nå er jeg 20 mens han er 27. Det at han er noen år eldre enn meg, og at jeg flyttet ut da jeg var såpass ung, er definitivt faktorer som har vært med på å gjøre meg mer voksen.

Aldersforskjellen mellom oss har aldri vært et problem, det er faktisk helt sant. Vi er utrolig like som personer, kjenner hverandre tvers igjennom, og får aldri nok av hverandre. Vi har opplevd både nedturer og oppturer i løpet av de 4 årene vi har vært sammen.
I desember fikk vi vite at vi venter et barn, og har levd i lykkerus siden. Vi passer på hverandre, og den lille i magen. Vi er helt klare for å ta imot gullet vårt, og passe på han/hun lille hele livet. 

(Det ble kanskje en litt lang tekst, dog et forsøk på å forklare at jeg selv føler meg klar for å få et barn, til tross for at jeg bare er 20 år.)

Da jeg var yngre, mente jeg at man bør være minst 25 før man får barn. Jeg var overbevist om at man ikke er ansvarsfull og voksen nok før det. I ettertid har jeg imidlertid kjent flere jenter som har blitt mødre allerede som tenåringer, og de kan absolutt være minst like ansvarsfulle mødre de også. Selvsagt finnes det veldig unge mødre som ikke er forberedt på hvor stort ansvaret egentlig er, og kanskje hadde forestilt seg en dans på roser. Men det samme kan skje en kvinne på 30 også. Det er ikke en selvfølge at man er mer voksen i hodet når man er 25+. Jeg var nok litt trangsynt. For selvom man personlig ikke kan forestille seg å få barn som tenåring, er det ikke dermed sagt at ingen andre klarer det. Så lenge man er moden nok og det meste ligger til rette, synes jeg ikke alder bør ha noe å si.

// Hva mener du? Hvor gammel mener du man bør være, før man får et barn?