Sykdom resulterer ofte i null søvn, og denne natten er ikke ett unntak.
Jeg har vondt i magen og feber, bah.. Så her sitter jeg å prøver og blogge litt, det pleier
alltid å få meg i godt humør. Dette blir ett langt innlegg, da jeg føler at jeg må lufte
hjernecellene litt. So, here it goes..
Responsen på bloggingen min har alltid vært så bra, og alle har vært overraskende søte
og snille mot meg. Grunnen til at det har vært overraskende er fordi jeg har både sett og
fått høre at det ikke alltid er like greit å ha en blogg med mange lesere, da det ofte oppstår
mye sjalusi og folk ikke alltid er så greie. De vil gjerne se deg knekke, og de vil ødelegge
selvtilliten din. Jenter kan være grusomme mot hverandre,og ty til sterke midler for å
ødelegge for deg. Jeg har sett mange jenter blitt rakket ned på i bloggverdenen, og folk
har vært direkte onde. Jeg har ikke tenkt så mye på det, annet enn at det antakelig er trist
for bloggeren å bli hakket på for hver minste lille ting hun gjør eller sier feil.
I det siste har jeg innsett hvorfor folk har vært søte mot meg, og aldri slengt dritt. Grunnen
er fordi jeg aldri har delt personlige meninger om temaer som betyr mye for folk, og om
temaer som alle har sterke meninger om. Jeg har alltid snakket om mote, skjønnhet og
overfladiske ting. Men nå, når jeg derimot har tatt opp temaer som kan være sterke
og veldig betydningsfulle - så har det vært helt annerledes. Og jeg har fått øynene opp
for hvor mange grusomme og slemme personer som finnes der ute..
Jeg delte meningen min, jeg skrev ett ærlig og åpenhjertig synspunkt - noe som ikke ble
tatt like godt imot av alle, og det resulterte i personangrep og masse usaklige kommentarer.
Jeg spurte om deres mening om temaet, og om dere var enig i det jeg skrev. Som alltid
så kan ikke alle være fornøyde, og alle kan ikke være enig. Okei, jeg forventet aldri noe annet.
Men jeg kan søren meg forvente at dere ikke slenger dritt og går til angrep mot meg..
Når ble det slik at man ikke kunne dele meningen sin, uten å bli sett ned på? Når er det
yttringsfriheten forsvant? Og når faen er det vi begynte å leve etter janteloven?
Det å si at dere ser ned på meg, at jeg er tom i hodet, at jeg er latterlig, at jeg ikke er så
smart som jeg selv tror, at jeg ikke skal tro at jeg er bedre enn noen andre og at dere er flau
over meg - kun fordi jeg deler mitt synspunkt på noe.. Det er for meg helt utrolig, og jeg
blir helt målløs av hva enkelte av dere kan få dere til å si.
Det var aldri meningen å rakke ned på noen, det var aldri meningen å slenge dritt til noen,
og det var ALDRI meningen å få frem at jeg blir kvalm av overvektige personer. At dere i det
hele tatt klarte og vri og vende på det SÅ mye - overrasker meg veldig. Jeg synes at man
burde passe på kroppen sin, og prøve å holde seg til et sunt kosthold for å unngå alvorlige
helseskader. Folk dør faktisk av overvekt daglig, og det skremmer meg. Jeg synes veldig synd
på de som er sykelig overvektige, og jeg har respekt for hvor vanskelig det er.
Når det er sagt så synes jeg at man burde prøve alt man kan for å ikke komme til det punktet,
der man inntar junkfood daglig - og ikke lenger klarer å bevege seg. Jeg forstår at det er en
spiseforstyrrelse, og jeg forstår at det ikke er så lett som enkelte skal ha det til. Jeg har heller
aldri uttalt meg om det er lett, på noen som helst måte. Og jeg har heller aldri uttalt meg om at
jeg blir kvalm av overvektige eller at jeg rakker ned på de.
Dere blåste det hele så sykelig opp, og dere rakket ned på meg og kom med kommentarer som
såret mere enn dere tror. Noen vet nøyaktig hvilke knapper de skal trykke på for å såre, og
de som gjør slikt er ikke annet enn gjennomført onde. Jeg ble faktisk ordentlig lei meg når dere
anklaget meg for å rakke ned på overvektige og ødelegge selvtilliten dems. Det var aldri min hensikt!
Jeg prøver hele tiden å komme med interessante blogginnlegg som fenger, og som kan
skape litt diskusjoner og debatter der alle kan være med. Derfor blir jeg lei meg når alt
går over styr og folk slenger dritt om hverandre..
Bloggen min betyr masse for meg, og jeg er kjempe glad i dere som klikker dere
inn på bloggen min daglig og skriver søte ord til meg. De som rakker ned på meg kan jeg
imidlertid klare meg uten, og jeg synes at dere skal slutte å prøve å knekke meg.
Jeg kommer nemlig aldri til å slutte å blogge, så dere kan bare gi opp å prøve!
- Siljen
